11. juli 2009

En fridag på stranden

Selv i søvnen tror jeg ikke på bildet av soldater som står å graver i en åker, tiltross for at jeg ser at de har A, tilstross for at det er sorte fugler som henger stille i luften, lange vinger, svevende fra side til side, ventende på døden, slik åtselsfuglene henger over motorveiene her i NJ ventende på det amerikanerne kaller roadkill - store og små dyr som bøter med livet i møtet med amerikanske familier på utflukt til stranden.
Vi var på stranden igår, og hadde man ikke visst bedre, ville en betrakter kanskje tenkt at det var en familie på seks, en eldre kvinne som hadde skaffet seg en yngre mann, og deres fire barn, alle unnfanget over en periode på 14 år, og man skulle ikke ha bommet på kvinnens alder med mer enn 14 år for at dette skulle ha vært et plausibelt scenario. Men selvfølgelig, min svigermor G og jeg har jo ikke barn sammen, men igår var vi som et ektepar - jeg kjørte -- mens G småkranglet med GPSen, hun ville heller følge kartet, og resultatet av min vilje til å føye henne var at vi endte opp med å ta en vei langs kysten som førte oss i rødt lys etter rødt lys helt til vi nærmet oss Sandy Hook hvorpå det var fullstendig trafikkaos og vi ble stående i fullstendig fullstampet kø helt til jeg ikke orket mer og vi fikk tatt en usving og dratt tilbake til den gigantiske syvfeltsmotorveien som helter the Garden State Parkway med opptil syv filer i hver retning.
Vi dro hjemmefra ved 1130 tiden. Da vi endelig var klare til å dra, var jeg allerede litt trøtt, men jeg kunne se hvor mye jentene gledet seg -- H sittende med svømmebriller bakerst i den store syvseteren -- og jeg innså at dette var dagen da vi virkelig skulle kose oss sammen selv om A ikke var med.
Vi ankom Belmar ved 1430 tiden etter diverse omkjøringer. Jeg satte av M, T, H, S og G på boardwalken og måtte kjøre etpar kvartaler før jeg fant en parkering på hjørnet av 14 avenye og B gate. Hvis jeg hadde hatt tid, hadde jeg muligens gått å sett etter hus til leie. Annet hvert hus på vei ned til boardwalken var enten til salgs eller til leie, og jeg har lenge drømt om å ha et hus i Belmar eller liknende sted en sommer. Det kunne vært interessant å teste ut hvordan det hadde vært. Hadde jeg ikke vært gift, hadde jeg ikke hatt barn, hadde jeg kanskje vurdert en slik opsjon, men da hadde jeg kanskje heller ikke hatt noen lyst til å dra til et slikt sted en hel sommer fordi man da plutselig skal dekke sosiale behov som står udekket uten famile, men som jeg har fått dekket så lenge at jeg nesten ikke lenger tenker på dem.
Langs 14 avenye stod husene tett i tett. Fortauet var omkranset på begge sider av gress -- både en tynn gressflekk mellom meg og husene, og en enda tynnere gressflekk mellom meg og de parkerte bildene som stod langs avenyen. I noen områder var husene identiske -- enkle brakker smekket opp med minimal klaring. Singel foran mange av husene, og noen steder solbrune mennesker i campingstoler med ølflasker, noen sittende på verandaer, noen sittende på bittesmå grønne flekker foran husene, bare en hårsbredd fra tilfeldige forbipasserende. Idet jeg passerte kunne jeg se hvordan solbrune kropper betraktet meg ideg jeg gikk forbi; en anonymt passerende mann, kanskje en bilselger, en eiendomsmelger, med en rød caps, med blå poloskjorte, med solbriller, grønnaktige shorts som han har på til rett over knærene, ikke så veldig brun, ikke så veldig tykk men ihvertfall ikke tynn, gråaktig hår under den røde capsen, en stor klokke, muskuløse armer, flipflopper og en stor mobil festet i et belte. I femtiårene antagelig, med denne typiske litt stappede kroppen menn på denne alderen får, på vei inn i overgangsalderen hvor mang ibeste fall sklir umerkelig fra å være ung, fertil, manndig, til å bli en eldre mann, erfaren, saklig, fokusert. .
Hele dagen tenkte jeg på A, bearbeidet ukens opplevelser, kalkulerte, tenkte scenarioer, skjøv dem fra meg, presset klumpen i halsen vekk unntagen da H, S og jeg, hvinende av glede, løpende mot havet, hånd i hånd, trosset de store bølgene som dundret mot de endeløse strendene og lot det kalde atlanterhavsvannet skylle over oss.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.

Bloggarkiv

Etiketter (ikke alle innlegg er tagget)

Følgere