Dag 21: As hilsen fra sykesengen

Kl. 2030. Jeg har sagt hadet til mamma og jentene, ikke uten tårer og tenners gnisel. Nå håper jeg at jeg kommer tilbake til Norge i løpet av en ukes tid. Balansen er fremdeles helt ute av synk og høyre øye tørker ut fordi det er vanskelig å lukke. Jeg gjør visst fremgang mht å ta seg frem. Jeg kjeder livet av meg her, og har begynt å irritere meg over sutringen til damen i sengen ved siden av, noe C mener er et godt tegn. Det er varm norsk sommer ute som jeg ikke har stort glede av, siden jeg sitter her inne mer aircondition på full guffe hele tiden.
Om natten blir det uutholdelig varmt og om dagen er det alt for kaldt. Dietten er fremdeles opphakket men jeg skal begynne å spise vanlig mat fra nå av (just testing...).
Tok ny MRI undersøkelse av hodet på fredag, og det viser ingen særlig forandring, noe som er en indikasjon på at det er liten vits å gjøre noe ny undersøkelse før om fire uker. I mellomtiden får vi bare leve med forrykket balanse, og høyre side av ansiktet ute av lage.
Nå gleder jeg meg faktisk til regnværet hjemme i Norge og korte turer med bikkja. Så får vi se hvor vi hvor jeg ender opp hen -- om det blir Sunnås eller Cato senteret.
Tusen takk for deilige varmende mailer som jeg setter enormt pris på selv om jeg ikke klarer å svare tilbake på hver enkelt.