Mandag kveld

A er rolig og stabil, men er sliten. Hun har hatt en litt høy temperatur og får bredspektret antibiotika.

H og jeg kom til sykehuset kl. 21.  Da hadde de flyttet A til et enerom fordi de et øyeblikk trodde hun måtte ha enda en gastroskopi.  Vi traff en hyggelig lege i gangen som fortalte at A var fin og stabil.

Da vi fikk komme inn på det nye rommet, var A våken. Vi snakket litt og H fortalte om valpen.  A fortalte at hun hadde fått en tekstmelding men ikke klart å svare på den.  Jeg hilste henne fra alle som hadde tekstet meg.  Det ble hun glad for.  Vi var enige om at det var for tidlig å få besøk og at det var greit hvis tekstmeldinger sendes til meg, ikke til A.

Vi var der en halv time og vi dro da hun lukket øynene og svarte bekreftende på mitt spørsmål om hun ville sove.  Jeg ga henne en klem.  "Jeg gleder meg til du er hjemme igjen," sa jeg før jeg dro, som vanlig med en stor klump i halsen.  Egentlig skulle jeg gjerne vært der hele tiden.

Det er deilig å kunne rapportere på en blogg fremfor å gjenta historien om hvordan "det går" hele tiden.  Det er deilig at ingen ringer og spør.  Ubesvarte tekstmeldinger verdsettes.  Det er godt å vite at så mange bryr seg.