Lørdag - hjemme i Oslo

Klokken er kvart over ti, det er overskyet ute, og vi har akkurat våknet.  A er allerede på treningsapparatet i kjelleren, og S som kom snikende inn i sengen vår allerede ved syvtiden, savner allerede ferien.  "Jeg skulle ønske vi kunne være i Spania fremdeles." 

Vi var hjemme rett etter midnatt igår, og ble møtt av en strålende glad A som serverte te og brødskiver.  Vi var i seng først nærmere to etter at jeg hadde satt på en vask med møkkete ferietøy.
 
A hadde hatt en god dag i går med besøk på Ullevål Sykehus hvor de konstaterte at hematomet i hodet var helt vekk -- altså, blødningen har trukket seg helt tilbake hva nå enn det betyr. 

I dag skal vi slenge rundt.  Vi får besøk av F som skal klippe oss.  Vi skal lage en god middag.  Kort sagt, bare nyte livet.

A fortalte at hun nå i ettertid har fått vite at det å komme hjem fra institusjon for første gang er regnet som en tøff opplevelse.  Fra å være vant til at alt ordnes, er man plutselig helt på egenhånd.  Dette kan være nyttig for andre å skrive seg bak øret.  Pass på å ha støtteapparatet på plass når dine kjære kommer hjem fra institusjon.  Hadde jeg visst det -- og det burde jeg kanskje ha visst -- er jeg ikke sikker på at jeg ville ha gjennomført ferien. 

Men, nå er vi her, gjort er gjort, og nå gjelder det å se fremover.  Vi sender varme tanker til LHM:  Takk for en fantastisk ferie.