Søndag kveld

Vi hentet A fredag, dro til gården, spiste en deilig middag med nesten hele As familie, og dro deretter hjem.  Lørdag var vi oppe i ni tiden, spiste nybakte rundstykker, og dro deretter til en venn med svømmebasseng.  A svømte nesten 500 meter mens jeg trente H i brystsvømming.  Etter varmt boblebad, dro vi til Ikea hvor vi spiste lunch og kjøpte gardiner til H.  Ikea får M+ for god tilrettelegging.  Det var lett å få tak i rullestol, enkelt å parkere og selv i kafeen var det helt greit å bruke rullestol.  Vi var hjemme i fire tiden lørdag, og etter å ha sløvet rundt, spiste vi sushi med naboen ved 20 tiden og datt i seng.  Idag var vi oppe i ni tiden, A er nå istand til å komme seg rundt i huset på egenhånd.  Vi spiste en lang frokost, leste aviser - Weekendavisen, DN, Aftenposten og New York Times.  A hadde gledet seg til å være ute i hagen, og ikke før var vi ferdige med frokosten så var hun ute i shorts.  Jeg fikk med meg jentene på en deilig tur, vi gikk i nesten to timer, og kom tilbake til A som hadde fått klippet plenen og klippet hekken.  Hun strålte, utmattet men glad over å kunne gjøre nytte. As mor kom med mat ved 18 tiden - klubb med flesk som vi hev i oss påspedd med Ms fantastiske pizzer som vi tinte fra fryseren (beklager at jeg enda ikke har fått gitt deg tilbake grytene). 

Det var en tung avskjed for S.  Hun synes det er veldig leit når mamma må dra.  Et plaster på såret var det å få se en film mens jeg løp en time i skogen.  Deretter ryddet vi kjøkkenet og stuen sammen før vi la oss.  Jentene i seng kl. 2130. 

Nå sitter jeg å oppsummerer helgen.  Jeg har vasket sikkert ti vaskemaskiner med møkkete tøy og tørket alt.  Jeg har bakt og laget mat og kjørt fire oppvaskmaskiner.  Kjøkkenbenken tørkes igjen og igjen som en slags Groundhogday.  Det er lett å sette store krav til seg selv og glemme at vi -- hele familien -- er i unntakstillstand.  Vi er i en sorgprosess samtidig som vi skal forsøke å få dagene til å gå, samtidig som hverdagene tvinger seg på, nye oppdrag kommer inn, jobber skal gjøres og våre liv skal leves.  Denne uken skal jeg på pårørende samtale på Sunnaas, og det ser jeg frem til.