Onsdag ettermiddag

Det er en vakker høstdag, og jeg sitter å venter på å plukke opp S som har vært på rollespill for første gang. Jeg kjørte henne hit kl. 15, og har akkurat rukket å tine opp middagsmat, skrive brev til Hs skole for å få orden på matteundervisningen, betale etpar regninger, avtale med avlasteren til S og lese noe H har skrevet. Arbeidsdagen gikk til halv ett i går kveld, opp som et pisket skinn kl. 0700, lage mat, få ungene ut, H på sykkel, S også, ganske selvhjulpne nå etter en måned med "bare" pappa. Vi har det faktisk veldig hyggelig, de er til å smøre på brødskiven når vi er alene, rydder ut av oppvaskmaskinen, tømmer søpla, og vi har gode samtaler -- om skole, venner, om livet og om trening. Hvorfor er jeg så glad i gull pappa?

Men her kommer S. Mer senere.