Sunnås -- A skal dit men de vet ikke når.

Snakket med mottakstelefonen til Sunnås. Det er besluttet at A skal behandles på Sunnås, men det er venteliste og ikke besluttet når dette skal skje. Jeg spurte om det var drosjekø prinsippet som gjaldt eller om beslutningene var basert på en vurdering i hvert enkelt tilfelle, men det kunne de ikke svare spesifikt på, men vagt -- ja det er et tverrfaglig team som tar avgjørelsene etc. 

Jeg spurte om det var noe jeg kunne gjøre for å påvirke prosessen. Nei, jeg kunne ikke gjøre noe. Det skulle jo tatt seg ut om jeg kunne gjøre noe! Det ville jo ha blitt urettferdig. Ja, sa jeg, men det er jo slik verden er -- urettferdig -- og det er jo de som står på mest som får best behandling. Det er jo ikke til å komme fra. I Norge så er det vel også slik at det er de hyggeligste som får best behandling.  Det sa jeg ikke.  "Jeg får smøre kona mi med tolmodighet," sa jeg med lattermild stemme. "Ja, du må nesten gjøre det," svarte de uten antydning til humor. Da jeg spurte hva hun mente med at det kunne ta "en stund," svarte hun at det kunne hun ikke si noe om.
Fastlegen sendte henvisningen allerede 13.7. Beslutningen om at hun skal behandles på Sunnås er allerede tatt.  Men det er ikke ledige plasser.  Har det skjedd en økning i antall slag i Norge? Er det slik at helsenorge har stipulert for få plasser i forhold til antall tilfeller? Jeg forstår ikke hvorfor det virker som det er en konstant underkapasitet på en av volum tilstand med slag og hvorfor en ung kvinne må vente når man vet at forsinket behandling reduserer sjansene for full funksjonalitet på lang sikt. Samfunnsmessig må det jo være mye dyrere å la slagpasienter vente på skikkelig behandling for å spare penger.  Da kommer jo prisen på sikt ved at dårligere rehabiliteringssresultater fører til mye høyere kostnader i form av uføretrygd enn hvis de hadde blitt behandlet raskere og bedre. På den annen side, kanskje er dette sutring; A kommer nok inn på Catosenteret i løpet av neste uke. Da snakker vi over to ukers somling fra systemet fra vi kom tilbake fra USA. I New Jersey var hun på rehabilitering seks timer om dagen under en uke etter at hun hadde slag. Ville det skjedd her? Kanskje var det mer flaks enn vi var klar over at hun fikk slag i USA og ikke i Norge?