SISTE: Har snakket med overlege på Ullevål. De har A på Ullevål sålenge hun ønsker det. De hadde oppfattet at A selv ønsket å flyttes, og det var derfor de hadde sjekket med Steffensrud på Gjøvik i påvente av Sunnås.
Jeg er beroliget. Dette er for meg også en påminnelse om at noen ganger reagerer jeg for fort -- det er vel en lærdom jeg burde legge meg på hjertet (eller hjernen). Overlegen fortalte også at treningen på Ullevål er førsteklasses, og det har A selv bekreftet; "trenerne her er mye bedre enn i NJ." Det er godt å vite. Det er lett å forelske seg i status quo.
Nå er det en gang i Norge at man ikke skal legge ut bilder av personell eller andre uten deres tillatelse i blogger som omtaler andres arbeidsplass. Så i må du i stedet for å klage til ansatte og sladre til dine overlegevenner, kanskje heller se på Norges lover med hensyn til bevilgninger og budsjetter. Din kone er ikke den eneste i verden som har vært korridorpasient. Hva gjør henne så spesiell i forhold til andre pasienter som har blitt plassert på en korridor? Vi er her i samme båt, mann, ikke syt til de ansatte på sykehuset. De gjør det de kan. FAEN jeg blir forbanna når jeg leser det vrøvlet du skriver!
SvarSlettTakk for kommentaren din. Min jobb er å være min kones advokat i forhold til det norske helsevesenet, ikke å fikse det. Overlegen det her refereres til er pasientansvarlig lege for A, ikke en venn. Som du sikkert vet har alle pasienter på norske sykehus har rett til en pasientansvarlig lege.
SvarSlettKorridorpasienter er en uting. At flere ligger på korridor gjør det ikke mer akseptabelt. Slag er en volumsykdom med forutsigbar tilsig -- ca. 15.000 personer rammes hvert år har jeg lest. Rask rehabilitering er en av de viktigste måtene man kan forhindre varig uførhet på. Slag er den mest hyppige årsak til uførhet i Norge, noe som koster samfunnet enorme summer i form av utbetalinger av uføretrygd. Det er også vanlig at slagpasienter går inn i dype depresjoner, noe som også vanskeliggjør og fordyrer rehabiliteringen og bidrar til flere uføre. Det sier seg selv at det å legge slagpasienter på korridor ikke bare er uheldig (noe også legene på avdelingen er helt enige i) men det er også dårlig samfunnsøkonomi. Sett fra sykehusets side er kanskje alle pasienter like, men sett fra pårørendes side er de ikke det.
I denne bloggen roser jeg flere steder de som jobber på avdelingen -- jeg er helt enig med deg, de gjør så godt de kan! Men som de sier, "veien til helvete er brolagt med gode intensjoner."
Uten at jeg kan helsepolitikk: Det hjelper lite hvis om alle gjør så godt de kan hvis det er bevilget for lite penger, hvis de pengene som er bevilget ikke er brukt godt nok, eller hvis for mange pleiere er på ferie slik at det systemet som eksisterer ikke fungerer -- noe som fører til underbemanning og korridorpasienter.
Som sagt, jeg vet at min kone ikke er den eneste korridorpasienten her i verden, men jeg vet også at for meg er hun den eneste konen jeg har. Min jobb er å gjøre ALT JEG KAN for at hun skal få best mulig behandling. Og da bruker jeg hele min lille palett av virkemidler med beste samvittighet og største besluttsomhet.