Hilsen fra en sushi spisende A

Et lite break-down idag da jeg fikk pappa og jentene på telefonen. Ikke lett å være long-distance mor. Må si jeg får vondt -- særlig av S -- som har hatt helt andre forventninger til denne sommeren. Nå går det forhåpentligvis mot en ny deadline på torsdag, men om vi får reise hjem av den grunn er uvisst. Gleder meg til å komme hjem. Gleder meg. Bikkja har glemt hvem vi er og gresset står nok himmelhøyt på hytta.
Været i New Jersey er høyst vekslende. I går hadde vi tropisk regn -- det var som om bøtter med vann ble kastet mot frontruten, trær brakk som fyrstikker, og vi var et øyeblikk i tvil om vi klarte å kjøre meg helskinnet hjem til rehabiliteringen. Glemte å be C ringe meg når han var kommet hjem etter å ha kjørt meg, men fikk sove alikevel.
I dag jeg svømt i badebassenget til Cl og Cy. Det føltes deilig og absolutt som om jeg er på rett spor. Har også gått 100 trappetrinn -- to ganger opp og ned i trappen til 2. etasje.
Idag er vi alene hjemme -- Cy og Cl er på pool party hos naboer -- og vi har spist sushi. Vi rakk desverre ikke chanteparty men håper vi får sjansen igjen. Nå hoster jeg ris og sushi om hverandre, og gjør meg klar til å bli kjørt hjem til tomannsrommet på ARF.
Det strømmer på med eposter og digitalbilder fra sommernorge. Det er deilig å se. Skjønt det er ikke fritt for at jeg ønsker at jeg heller var der enn her -- selv om Cl og Cy er det beste vertskapet man kan ønske seg.